Synshemmede i menigheten:
"Husk, vi er vanlige mennesker"
Ekroll, Turid Kind
- Det viktigste er å kjenne seg hjemme, føle seg tatt imot og inkludert i fellesskapet, sier Kjersti Lium (44). Hun er selv blind, og hun er opptatt av at synshemmede som ønsker det, får en naturlig tilhørighet i menigheten og i kristne forsamlinger.
Kjersti bor på Greåker i Sarpsborg. Hun er medlem i menighetsrådet på andre året og hun er aktiv i forsamlingen på Bjørnstad bedehus.
Hun sier hun lett forstår den usikkerheten folk kan ha når de ikke selv kjenner noen som er blinde eller svaksynte.
- Men husk, vi er vanlige mennesker! Det er dumt når synshemmingen får skygge for hvem vi er som mennesker – med våre ønsker, behov og ressurser, sier Kjersti. Selv liker hun å bli møtt så normalt som mulig, uten for mye fokus på at hun ikke ser.
- Men vær ikke redd for å spørre meg om hva jeg trenger hjelp til, sier Kjersti. Hun har noen enkle tips til hjelp i møte med synshemmede som kommer til kirke/forsamling:
- Når det kommer nye mennesker til menigheten er det jo vanlig at vi hilser på og ønsker velkommen. For en som ikke ser, og som synliggjør det med hvit stokk eller merke på jakka, er det enda viktigere at noen tar kontakt og håndhilser.
- Synshemmede er like forskjellige som alle andre. Spør hva du kan hjelpe med; det kan være yttertøyet, veien til garderoben og hjelp til å finne sitteplass.
- Hvis dette er i kirken, spør om det er behov for følge til nattverd, ofring rundt alteret eller annen bevegelse i kirkerommet. Ved kirkekaffe er det fint at du viser vei til bordet og hjelper til med å hente kaffe og kaker. Hvis det er naturlig er det fint at du bistår med presentasjon av både meg og de andre ved bordet. Synshemmede som ikke kan se ansikter, er avhengig av en stemme og et navn for å huske folk.
- Kirkeskyss kan også være en god ordning for synshemmede. Men da er det viktig at den som kjører er tilgjengelig for ledsaging etc.
- Selvfølgelig er det fint om salmer og eventuelt gudstjenesteprogram finnes i blindeskrift og/eller stor skrift. En del synshemmede har avtaler med kirkekontoret/andre ansatte om dette.
- Det er lettere å bli kjent i små fellesskap, invitér derfor til husfellesskap, bibelgrupper eller lignende samlinger.
Kjersti Lium mener det er viktig for en synshemmet som ønsker menighetsfellesskap, å finne det lokalt. Selv er hun glad for å ha funnet sin plass både i den lokale kirken, på bedehuset og i lokalmiljøet for øvrig.
- For meg betyr det mye at folk kjenner meg som Kjersti, og ikke bare som den blinde jenta. Om vi møtes på butikken, på treningssenteret eller i kirken, handler det om det samme, nemlig om naturlig kontakt mellom enkeltmennesker, sier hun.
Kjersti Lium fra Greåker er opptatt av at blinde og svaksynte som ønsker det, får en naturlig tilhørighet i sin lokale menighet.