Heller muligheter enn begrensninger

Liv Åse Skeide (28) er nyutdannet synspedagog. En lang og solid utdannelse ble fullført før jul i fjor, med master i spesialpedagogikk med fordypning i synspedagogikk Da hadde hun det siste året brukt mye av sin tid til å finne noen svar på hva som kan være suksessfaktorer for at synshemmede kan komme i ordinært lønnet arbeid. Liv Åse er tilfreds med å være ferdig med oppgaver, eksamener og studier. Hun syns det er deilig å ha litt mer fritid, bruke mer tid sammen med venner og til trening. Og hun er i full gang med å orientere seg i arbeidsmarkedet. Men selv om hun i studiene har kartlagt suksessfulle erfaringer for synshemmede i arbeidslivet, vet hun at hun fortsatt kan ha holdninger mot seg når hun nå som blind selv skal søke seg ut i arbeidslivet.

Skeptiske arbeidsgivere

Vi møter Liv Åse en tåkefull januardag. Ved lunsjbordet snakker vi om den høye arbeidsledigheten blant synshemmede. Og om undersøkelser som viser at arbeidsgivere er skeptiske til å ansette synshemmede. I en MMI-undersøkelse fra 2006 kom det fram at arbeidsgivere heller innkaller ufaglærte straffedømte til intervju enn blinde med førerhund. Undersøkelsen kartla 600 arbeidsgivere sin holdning til funksjonshemmede arbeidstakere. Liv Åse er også undrende til hvor mye kompetanse som finnes i NAV-systemet. Hun refererer til en rapport av Alf Reier Berge (Rehab-Nor, 2007). Han mener at NAV mer motiverer synshemmede til trygd enn til arbeid, og at personer med nedsatt syn ofte opplever offentlige instanser som skulle være til hjelp mer som en motpart enn som en støttespiller.

- Tenk på hva det gjør med en funksjonshemmet sin selvfølelse og selvtillit å gå fra tiltak til tiltak, istedenfor å bli sett på som en ressurs og en attraktiv lønnsmottaker på lik linje med andre arbeidstakere, sier Liv Åse og minner om at det å være en selvstendig lønnsmottaker, er viktig for å bli et selvstendig samfunnsmedlem. Det gjelder synshemmede like mye som seende.

For mye negativt fokus

- Det har vært mye fokus på det negative. Både forskning, faglitteratur og samfunnet ellers har fokusert på hindringer for at synshemmede ikke kommer i jobb. Da jeg gikk i gang med oppgaven min hadde jeg selv både som fagperson og som privatperson med synshemming noen tanker om at en som sterkt svaksynt eller blind jobbsøker har store utfordringer med å komme ut i et ordinært lønnet arbeid. Jeg hadde et inntrykk av at synshemmede ofte kan møte uvitenhet og fordommer fra arbeidsgivere. Jeg hadde noen tanker om at mange arbeidsgivere ikke vet hva sterkt svaksynte og blinde kan bidra med i arbeidslivet, og at de kan ha både frykt og skepsis mot å ansette dem. Og syns de det er for kostbart å tilrettelegge og for tidkrevende å gi opplæring? Må sterkt svaksynte og blinde i større grad enn andre bevise sine kunnskaper og sin faglige dyktighet? spør Liv Åse.

Det var på denne bakgrunn hun i sine mastergradsstudier ville ha fokus på mulighetene, ikke på begrensningene. Hun ønsket å se på hva som kan føre til at sterkt svaksynte og blinde kommer i jobb og forblir i et ordinært lønnet arbeid. Hun ville også ha fokus på hva som gjør at arbeidsgivere ansetter synshemmede.

Egen markedsføring

Hun intervjuet fire synshemmede arbeidstakere som er i et ordinært lønnet arbeid og tre arbeidsgivere som har ansatt synshemmede arbeidstakere. Hun sørget for at både privat og offentlig sektor var representert. De synshemmede arbeidstakerne pekte på disse faktorene som viktige for å komme ut i lønnet arbeid:fokus på kvalifikasjoner framfor synshemmingen i et jobbintervju, ekstra god forberedelse til jobbintervjuet og markedsføring av egne ressurser og muligheter. De nevnte også selvstendighet, fleksibilitet, ”stå-på-vilje” og selvinnsikt i forhold til synshemmingen samt tydelighet på behov for tilrettelegging. Nevnt ble også et mer effektivt NAV i forhold til hjelpemiddelformidling.

Andre faktorer var større grad av forpliktelse blant bedrifter i stillingsannonser til å oppfordre funksjonshemmede til å søke, større grad av forpliktelse i forhold til IA-avtalen om rekruttering av funksjonshemmede/synshemmede og bruk av radikal kvotering. Opplæring i IKT-systemer og rutiner, opplæring i tilleggsutstyr, mobilitetsopplæring og lese- og sekretærhjelp er viktig samt aksept og tilhørighet i det sosiale miljøet på arbeidsplassen.

Mulige suksessfaktorer for at arbeidsgivere skal ansette flere synshemmede er kunnskap om hva synshemmede kan bidra med i arbeidslivet, synliggjøring av gode eksempler med ansettelse av synshemmede arbeidstakere og mer informasjon om synshemmedes ressurser og kompetanse. De nevnte også mer bistand fra offentlige instanser.

Ideer og innspill

Liv Åse håper at dette, selv om materialet ikke er så stort, kan være med å gi noen ideer og innspill – både til synshemmede arbeidssøkere og til arbeidsgivere i en ansettelsesprosess.

- Det handler nok fortsatt mye om holdninger, sier Liv Åse, - både hos de synshemmede og hos arbeidsgiverne. Og om behov for mer informasjon og mer kunnskap.

- Hva tenker du når du selv nå skal søke arbeid?

- Jeg tenker at det kan by på noen utfordringer. Jeg har blant annet mindre erfaring enn andre fordi jeg ikke har hatt anledning til å jobbe ved siden av studiene. Men som blind har jeg tilegnet meg mye erfaring fordi jeg i ulike sammenhenger har måttet finne andre løsninger enn de som ser. Og som fagperson er vel min kompetanse like mye verdt som andres! Som synshemmet har jeg også egenerfarte opplevelser som jeg kan bruke som fagperson. Slik kompetanse har ikke seende, sier Liv Åse Skeide.