"Dere er verdt en bursdagsgave"

Men én sak er mer enn små tanker. Heller enn presanger ønsker hun at gjestene gir en gave til KABB. Det vil glede den entusiastiske KABB-lytteren.

- Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om kveldene, jeg, om jeg ikke hadde hatt lydbøkene fra KABB og DAISY-spilleren min. Det hadde blitt noen lange og kjedelige kvelder.

Det er så mye jeg ikke kan gjøre fordi jeg ser for dårlig. Jeg kan jo ikke sy i en knapp engang, sier Elisabeth Fjelstad, som bor på Bekkelaget i Oslo. 

Etter et langt og aktivt liv med meningsfullt arbeid og stort fritidsengasjement, ble det litt av en overgang da hun for noen år siden fikk synsproblemer. Hun ble anbefalt å melde seg inn både i Blindeforbundet og KABB. Hun er ikke den som klager og etter en nyorientering, er hun godt fornøyd med livet og tilværelsen.

- Jeg er glad i livet, glad i mennesker og passe glad i penger, ler hun i møte med vårt spørsmål om hvordan det er å bli 90 år.

- Når jeg går ned en trapp, sier jeg ”Husk, du er 90!” og når jeg går opp en trapp, sier jeg ”Tenk, du er 90!” Jeg takker Gud som har gitt meg god helse og ikke mindre et lyst sinn. Det har jeg erfart som en kapital. Du kan ha det godt på mange måter, men det å ha et lyst sinn, det er veldig viktig for trivselen og ikke minst for omgivelsene.

Hun vil, som Karsten Isachsen, anbefale folk å samle på livets lyspunkter. Selv tenker hun at det å få være et Guds barn, må være det største av alle lyspunkter. - Jeg har også funnet ut at når jeg bruker det jeg har av evner og gaver som Jesu Kristi medarbeider, da blir det til velsignelse, sier hun.

De siste 15 årene av sitt yrkesaktive liv, var Elisabeth Fjelstad ansatt i Søndagsskoleforbundet. Tidligere hadde hun arbeidet i forlaget Land og Kirke. Hun forteller om interessante arbeidsdager og gode kollegaer.

- Men det mest velsignelsesrike arbeidet jeg har vært i, er som søndagsskolelærer. Å få lov til å være med å gi Jesus til barna, må da være noe av det største her i livet! Og tenk hvilken tillit foreldrene viste oss! sier hun. Selv startet hun tidlig som søndagsskolelærer og holdt det gående til hun var over 80. Hun gleder seg fortsatt over kontakt med tidligere søndagsskoleelever.

Hun er aktiv og engasjert i menigheten, i foreninger og i bofellesskapet. Er lett på foten og går til og fra. Det er bedre for helsa og miljøet enn buss og taxi. 

- Og så er jeg blitt så glad i KABB. Det skyldes ikke minst lydavisen, KABBmagasinet, som jeg får to ganger i måneden. Når den kommer i posten, er jeg rask med å få den i DAISY-spilleren. Jeg rett og slett fryder meg, den er så flott med bibeltimer, andakter, møter med ulike mennesker, sang og musikk og klippstoff fra avisene. Noen ganger må jeg høre på andaktene flere ganger. De er utvalgt gode og det er mer enn ord. Det er Kristus-sentrert forkynnelse som blir til velsignelse for oss som hører, sier Elisabeth Fjelstad - som også gir KABB honnør for mange gode leseopplevelser gjennom lydbøkene. Hun er også takknemlig for tjenestevillighet og hyggelig betjening når hun ringer til KABB-kontoret.

- Jeg er glad det finnes en organisasjon som KABB. Dere er sannelig verdt en bursdagsgave! sier hun.