- Det vil alltid være bruk for KABB

Selv stiftet han bekjentskap med KABB da han begynte i Blindeforbundet i 1973. Den gangen var KABB en del av forbundet, men ble senere en selvstendig organisasjon fra 1. januar 1979.

- Hadde det vært plass til KABB innenfor Blindeforbundet i dag?

- Ja, hadde man ønsket det, så tror jeg det hadde det. Men på den annen side har NBF en formålsparagraf som sier at vi er partipolitisk og religiøst uavhengige. Med det som utgangspunkt er det heller ikke unaturlig at KABB står som selvstendig organisasjon. Vi må bare sørge for å ha kontakt slik at vi ikke tråkker i hverandres bed. Vi har også et potensial for samarbeide på områder der det er naturlig å utnytte hverandres erfaringer, kompetanse og ressurser. Vi har jo hele tiden hatt og har berøringspunkter. En del blinde og svaksynte kommer i kontakt med KABB via Blindeforbundet og det går også den andre veien. Vi har ikke de samme tilbudene, derfor er vi ikke konkurrenter. Det er heller slik at vi kan supplere hverandre i å gi tilbud til folk som mange ganger har lite å velge mellom, sier Haugsveen.

- Du har vært en pådriver for at Vestlandske Blindeforbund og Blindeforbundet ble én organisasjon fra 1. januar i år?

- Ja, jeg tror det er en stor fordel. Nå kan vi samle kreftene på et sted og jobbe sammen til felles beste for blinde og svaksynte i hele landet. Nå kan vi stå sammen om det som Blindeforbundet alltid har sett som sin oppgave, å gi praktisk hjelp til blinde og svaksynte som trenger det: Hjelp til å få arbeid, hjelp til å leve med en synshemming og mestre dagliglivets mange gjøremål, hjelp til å finne fram til hjelpetiltak og støtteordninger fra det offentlige. Som interesseorganisasjon slåss vi også for at synshemmede skal få de samme muligheter som andre samfunnsborgere. Det handler mye om informasjon og kunnskapsformidling. Vi som er blinde eller svaksynte selv, vet gjennom egne erfaringer hvor samfunnet ikke strekker til. Det må vi prøve å gjøre noe med, slik at de som kommer etter oss, kan få det lettere. Men fordi samfunnet er i stadig endring, kommer det alltid nye utfordringer, sier Haugsveen.

Generelt mener Blindeforbundets generalsekretær at blinde og svaksyntes interesser i det norske samfunn i dag blir i varetatt på en noenlunde anstendig måte. Men han tror ikke det hadde vært slik uten at de blindes egne organisasjoner hadde presset på for å sikre interesser og rettigheter. Han tror også at påtrykk fra Blindeforbundet og andre organisasjoner for funksjonshemmede, har vært viktig for at vi nå får en antidiskrimineringslov her i landet. 

- Hvordan vil du beskrive blinde og svaksyntes situasjon i Norge i dag?

- Vi tror vel at vi er best i verden, og på mange måter er vi vel det. Vi har et statlig lyd- og blindeskriftsbibliotek, vi har et rehabiliteringstilbud som det offentlige betaler mesteparten av og vi har et sikkerhetssystem gjennom trygde- og forsikringsordninger. Det er nok mange som misunner oss dette, men på den andre siden finnes det områder hvor man er kommet vel så langt i land som ikke har så mange ressurser å øse av som det norske samfunnet har. For eksempel er ikke tilretteleggingen av det fysiske miljøet så mye å skryte av her i Norge. Heller ikke på sysselsettingsområdet er vi kommet særlig langt, sier han og fortsetter:

- Men sånn i det store og hele så må vi vel si at blinde og svaksynte i Norge slett ikke lever noen veldig dårlig tilværelse, og spesielt ikke når vi sammenligner oss med de millioner av synshemmede som bor i utviklingsland. Der er bare det å få en hvit stokk en seier i seg selv. Derfor er vi i Blindeforbundet glad for at vi får dele noe av vår relative overflod gjennom det bistands- og solidaritetsarbeidet vi får være med på. Delvis er det gjennom NORAD-midler og delvis gjennom midler som funksjonshemmedes organisasjoner selv har samlet inn gjennom Atlas-alliansen, sier Haugsveen.

Til slutt ber vi generalsekretæren blinke ut et par satsningsområder som trenger spesielt fokus.

- For det første kommer tilrettelegging av hverdagsteknologien til å utfordre oss i mange år framover. Den teknologiske utviklingen går jo så fort at det er nesten umulig å følge med, også for seende. Men det er viktig at denne teknologien tar hensyn til at det er noen av oss som ikke ser, men som likevel må kunne bruke disse hverdagshjelpemidlene, enten det er oppvaskmaskin, vaskemaskin, billettautomater, radio og TV eller telefoner. Dette er nok noe vi må jobbe med i lang tid framover og kanskje i all tid, sier han.

- Et annet satsningsområde er sysselsetting for synshemmede. Altfor ofte hører vi om synshemmede som kommer fra kontakten med NAV med beskjed om at det enkleste er å ta i mot uføretrygd. I stedet for å få hjelp til å komme i arbeid, kan man få inntrykk av at søknaden nærmest innvilges på dagen. Her er det mye ugjort, og vi opplever at situasjonen ikke er blitt noe bedre. Egentlig var flere blinde i arbeid på 50- og 60-tallet enn tilfellet er i dag. Den gangen hadde vi industrien som en viktig sysselsettingskilde. Men samfunnet har forandret seg og synshemmede står nå bakerst i køen for å komme i arbeid, sier Gunnar Haugsveen.