Historiefortelleren

- Arbeidet har endret seg veldig mye fra starten og fram til nå, men ønsket om og behovet for fellesskap mellom likesinnede er kanskje like sterkt i dag, sier Magne Bjørndal (49). Han har vært redaktør for KABBs jubileumsbok ”Sett gjennom 75 år”.

Magne Bjørndal er selv blind, og har fra guttedagene vært en del av KABB-fellesskapet. Han er i dag sokneprest i Rindal på Nordmøre. Om sin egen første kontakt med KABB forteller han:

- Hjemme på Osterøy i Hordaland abonnerte vi på avisen Dagen. Jeg tror det må ha vært i 1970, at faren min leste for meg et intervju med Terje Nærland. Der fortalte Terje om lydbåndene han hadde begynt å lage. Jeg meldte meg som abonnent, og i flere år framover hørte jeg på spolebånd og kassetter sammen med ei ”gammeltante” som bodde hjemme hos oss. Senere ble jeg med på leirer, og etter det har jeg på forskjellig vis vært engasjert i KABB.

Da han fikk spørsmålet fra KABBs Landsstyre om å skrive historien og sammen med en redaksjonskomité arbeide fram en jubileumsbok, opplevde han det som en spennende utfordring som det var lett å si ja til.

- For meg er KABB en sammenheng jeg er glad i og har et nært forhold til. Jeg opplever takknemlighet ved å høre til i KABB. Jeg håper at jubileumsboka kan formidle til leserne at KABB er noe som har betydd og betyr mye for mange. Samtidig har det vært en utfordring for meg å holde distanse til begivenhetene slik at alle sider skal komme fram. Det tror jeg at jeg og vi har lykkes med, sier Magne Bjørndal.

- Boka har fått tittelen ”Sett”, hva legger du i det?

- I komiteen strevde vi med å finne en god tittel. Men med denne tittelen håper vi jo for det første at det skaper litt nysgjerrighet at en bok som handler om blinde og svaksynte heter Sett. For det andre rommer den noe om at vi er sett av Gud. Han ser oss og tar imot oss akkurat slik vi er. For det tredje handler det om noe grunnleggende for alle mennesker, å være sett av andre. Alle trenger å bli sett. Og for blinde og svaksynte handler det om å bli sett slik vi er, ikke bare som den synshemmede. Vi trenger at begrensningene våre, og det vi må ha hjelp til, blir tatt på alvor, men også ressursene og mulighetene våre, sier Bjørndal.

- Hvordan vil du beskrive det som skjedde i 1933, da enkeltpersoner tok initiativ til å danne en kristelig forening innenfor Blindeforbundet? 

- Det sier vel først og fremst noe om en fellesskapstanke, en lengsel etter åndelig fellesskap, sier Magne Bjørndal. - De som startet det hele så nok ikke for seg et omfattende arbeid med mange ansatte og millionbudsjetter. De ville rett og slett være sammen, kjenne at de delte noe som var fint og viktig – på tross av meningsforskjeller og ulikheter av forskjellig slag.

- Du har selv skrevet kapitelet om KABBs historie, hvordan vil du i dag kort beskrive den?

- Det er historien til en organisasjon som oppsto fordi noen blinde og svaksynte tok tak i sin egen livssituasjon, og gjorde noe for å bedre den. De ville hindre at synshemmede ble utestengt fra kristent fellesskap, og fra litteratur med kristent innhold. De ville møtes, dele livserfaringer og utfordringer. De ville dele gudstroen sin med andre – i Norge og i andre land. Dette har vært ønske og drivkraft gjennom hele historien, og er det også i dag.

- Men organisasjonen har ikke bare seilt i smult farvann?

- Til tider har det vært store spenninger og mye uenighet, sånn sett kan en si at det er et under at organisasjonen har vært såpass samlet som den har. Det kan en jo gjerne forklare med at det er en virksomhet som Gud står bak. Men det spiller også inn at noen av dem som stod sentralt, var dyktige brobyggere, som la vekt på å finne samlende løsninger. Det kan misforstås hvis jeg bruker eksempler, men jeg tar sjansen på å nevne Ragnvald Overvoll (1906-1995; fra Stranda på Sunnmøre) og Arve Fjellstad (1917-1995; fra Eidsvoll). På hver sin måte la de vekt på å forene motsetninger og dempe spenninger, mener Magne Bjørndal.

- Er det etter din mening hendelser i historien som har fått større betydning for organisasjonen enn andre ting?

- Det er nok slik at bruddet med Blindeforbundet i 1977-78 danner et viktig skille. Det førte til en viss avskalling, men i det store og hele kom organisasjonen seg samlet gjennom det. Det skyldtes nok i stor grad slike brobyggere som vi snakket om.

- Vil du trekke fram andre personer som spesielt har vært med på å påvirke historien?

- Jeg tror ikke jeg fornærmer noen når jeg nevner Terje Nærland spesielt. Han la ned en formidabel innsats, og han førte på mange måter arbeidet inn i et nytt spor. Før hans tid ble det gjort en masse god og trofast frivillig innsats, men han gjorde arbeidet mye mer omfattende, og mye bedre kjent – ikke minst i kirker, menigheter og kristne organisasjoner. Det var også i Terjes tid at KABB satte i gang sitt til da største enkeltprosjekt, innlesning av Bibelen på lyd. I 1978 forelå hele Bibelen på kassett, noe som blinde og svaksynte hadde ventet på lenge. KABBs lydbibliotek kom også i gang fordi Terje opplevde mangelen på kristen litteratur for blinde som urettferdig. Han gjorde noe med det, og lydbiblioteket har vært til stor glede og nytte for svært mange opp gjennom årene, slår redaktøren av historieboka fast.

- Hva har vært dine kilder i ditt arbeid med boka?

- Fra de første årene var det de skriftelige kildene som var viktigst. Jeg riktig storkoste meg noen dager vinteren 2006. Da satt jeg på et støvete lager i Blindeforbundets kontorbygg i Oslo og bladde gjennom årganger av bladene Norges Blinde og Solgløtt. Hvis tiden hadde strukket til, så skulle jeg gjerne gjort mye mer av det. Utenom dette har jeg lest protokoller, årsmeldinger og sånn. Jeg har også hatt samtaler med sentrale personer fra ulike epoker, sier Bjørndal. 

- I redaksjonskomiteen har vi arbeidet ut fra tanken om at dette ikke bare skal være fortellingen om det som skjedde. Vi ønsker også å spre kunnskap om ideologien som preger arbeidet. Derfor har ikke boka bare en historisk oversikt, men også egne kapitler om diakoni, misjon, helbredelse og også tanker om KABB fremover. Vi har lagt vekt på at boka skal være lettlest, og i den trykte utgaven er det mange bilder. Det hører vel også med å fortelle at i god KABB-tradisjon er ikke dette bare en trykt bok, men også en lydbok. I alle eksemplarene av boka ligger det en CD, en lydbok som kan leses på DAISY-spiller, på PC eller mp3-spiller.

- Hvordan er ditt eget forhold til KABB i dag?

- Helt konkret, i går satt jeg mange timer på en buss, og da hørte jeg blant annet på lydutgaven av Kirkeaktuelt, produsert av KABB. Slik fikk jeg vite ting jeg har nytte av i jobben min som prest. Dette er bare ett eksempel på den praktiske tilretteleggingen KABB hjelper oss med. Men for meg er det aller viktigste miljøet, menneskene som møtes når KABB arrangerer stevner og samlinger av forskjellig slag. Det er noe med det å være sammen både om kristentro og synshemming. Dette fellesskapet er det fint å få være med på, sier Bjørndal - før han svarer på vårt siste spørsmål, om det kommer til å være fortsatt behov for KABB:

- Ja, det er jeg helt overbevist om. Arbeidet har endret seg veldig mye fra starten og til i dag, og også framover vil det kreves store omstillinger. Ikke minst vil teknologien kreve endring og omstillingsevne. Men det fellesskapet KABB representerer er det fortsatt bruk for – det er jeg ikke i tvil om!