- Vennelaget ble avgjørende for min kristne tro

Det var i det kristne vennelaget – nå KABBs lokalforening – i Oslo, hun slik opplevde å bli møtt og tatt vare på som ny kristen. Irene er tydelig på at dette var avgjørende for hennes kristne tro, både da og senere i livet. Hennes anliggende er å fortelle om betydningen KABB-fellesskapet har hatt for henne opp gjennom årene. Og hun tror det også har vært viktig for mange andre.

- Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk en slik god start på kristenlivet mitt. Og det har vært fabelaktig flott å få lov til å være en del av dette fellesskapet senere i livet, sier Irene. Hun er svaksynt og jobber som fysioterapeut i hjembyen Sandefjord. Der er hun aktivt med i Normisjon og i menigheten. Hun har et nært forhold til KABB, er med i diakoniutvalget og har også vært landsstyremedlem i flere perioder.

Sandefjord-jenta var 16 år og hadde kommet til hovedstaden for å gå på realskole på Huseby.

- Jeg bodde på gamle IL, og den høsten kom det en vekkelse over IL og Huseby. Det var mange som ble kristne. Men jeg ville jo ikke bli kristen. Jeg mente dette var massesuggesjon. Jeg holdt stand utover høsten, men jeg var veldig kalt av Gud. Jeg fikk låne et nytestamente som jeg leste i og utpå høsten skjønte jeg at jeg måtte bli kristen. Jeg sa til en venninne at jeg gjerne ville bli kristen, men at jeg ikke visste hvordan. Hun svarte enkelt at dersom jeg ville følge Jesus, så var jeg jo en kristen. Jeg tok tak i det, og jeg fortalte på skolen at jeg var blitt kristen – og fikk ulike reaksjoner.

- Flere av jentene som bodde på IL den gangen var med i Vennelaget. De inviterte meg med i musikklaget og på møtene. De spurte hvordan jeg hadde det og jeg ble inkludert i fellesskapet. Jeg tror at deres omsorg gjorde at jeg ble holdt fast, sier Irene som forteller at hun fikk lite kristen påvirkning hjemme.

- Men aftenbønnen var hellig. Da sa mor: ”Nå må vi være stille så vi kan høre hva Gud sier.” Det er klart det virket på meg, sier hun.

Hun var også med i speideren, der hun alltid lyttet på andaktene med åpent sinn. Hun tror hun har vært Guds barn helt fra hun var lita og at det var en bevisstgjøring som skjedde da hun bestemte seg som 16 åring.

Senere kom hun med i KABB i Skien, der hennes mann var med.

- Der hadde de ”åndelige samtaler”, og det var spennende å være en del av det. De delte bibelord og opplevelser de hadde hatt. Det var tydelig at dette var mennesker som levde i Guds Ord. Jeg ble grepet av dette åndelige fellesskapet, og opplevde at det ble viktig for meg, sier Irene.

- Behovet for kristent fellesskap var også det som drev kristne synshemmede sammen da KABB ble til for 75 år siden. Dette må vi ta vare på også i tiden fremover. Vi trenger møtepunkter der synshemmede kan oppleve at de blir sett og hørt, både åndelig og sosialt.