Hjertet som en godt bevoktet festning

Som ung sambandsoperatør i det militære var det viktig å forvrenge gradert budskap når det ble sendt over nettet. Men det fantes heldigvis teknikk for å dekode meldingen ved mottak, slik at den ble forståelig.

Ved hjelp av moderne teknikk kan vi sende våre budskap verden rundt på noen sekunder, men å nå inn til hjertet med et budskap kan ta årtier, til tross for at vi er utstyrt langt mer sammensatt og komplisert enn den mest avanserte computer.

Det blir et strevsomt liv med tap av krefter dersom vi hele tiden må bruke all vår energi på å forsvare eget budskap, og hvor motargumenter oppleves som et angrep på eget ståsted. En slik holdning kan fort bli et forsvar mot virkeligheten. Mot glede, fred og frihet. Alle våre forsvarslinjer hindrer oss i å forstå oss selv og andre. Vi blir ikke mottakelig for muligheten til å forstå andre og å utvikle egen innsikt.

Når KABB produserer lydbøker, er det nødvendig å kjøre en ”clean up” eller et ryddeprogram, som fjerner unødige stoppesteder i lydboken.”Fri meg fra det som tynger mitt hjerte”, sier David i salme 25,17I dette ligger det en befriende og nødvendig ”clean up”.

Som mennesker trenger vi hjelp til å lette på det som tynger våre egne tanker. Enten tankene er selvpålagt eller de er satt i scene av andre. Kontroll er vel og bra, for hvordan skulle det gå dersom ingen hadde regi i det som foregår i det indre rom, men å forskanse seg i den velkjente ”skyttergraven” sårer og gjør mer skade enn det helbreder hjertet.

Det å kjempe for kontroll er noen ganger ikke løsningen, men problemet. Problemene skapes i vårt indre, og opplevelsen av tapte slag har en evne til å danne størknet betong i det indre landskapet.”De har lukket sitt harde hjerte” Salme 17,10.

Paradoksalt nok kan vi få bedre kontroll hvis vi gir slipp på kontrollen. Det å være nidkjær i kontrollen kan bli problematisk og skape angst istedenfor å hindre den.Som ung soldat måtte vi i blant stå på vakt, men også i blant gå av vakt. Som mennesker på vakt kan vi velge å sortere tankene på ”dørstokken” eller å slå oss ned ved ”vinduet” og observere det som kommer og går.

Ingen har sagt at det ikke er krevende å veksle mellom det å være på vakt, eller å tillate seg å bare være tilstede i det som skjer, men salmisten David visste hva han gjorde, da han tydeliggjorde en helt nødvendig hjelp for alle mennesker til alle tider i denne prosessen.

”Ransak meg Gud og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.” Salme 139,23.