|
|
||||
|
||||
![]() Kjersti fikk drømmejobbenEkroll, Turid Kind
- Dette er jo drømmen som har blitt virkelighet, sier Kjersti Langås Hvalen. Sist høst begynte hun som kapellan i Sinsen menighet. Der har hun blant annet ansvar for barne- og ungdomsarbeid, og hun trives veldig godt med meningsfylte og spennende oppgaver.
- Dette er jo drømmen som har blitt virkelighet, sier Kjersti Langås Hvalen. Sist høst begynte hun som kapellan i Sinsen menighet. Der har hun blant annet ansvar for barne- og ungdomsarbeid, og hun trives veldig godt med meningsfylte og spennende oppgaver.
- Jeg var heldig som fikk denne jobben. Generelt er det vanskelig å få prestejobb i Oslo. Det er mange søkere og det at jeg ser dårlig var jo heller ikke noen fordel, sier Kjersti. Hun er takknemlig for god mottagelse både i menigheten og blant kollegaer. - Jeg har møtt mye velvilje, og jeg har fått rom til å gjøre oppgavene på min måte. Kjersti er opptatt av at menigheten skal fungere godt med lave terskler og relevante tilbud. Å inkludere nyinnflyttede og barnefamilier er en prioritert oppgave. Hun har startet ukentlig babysang for de minste, og vært med på å starte "Rett i kirken", et tilbud om middagsservering i kirken en ettermiddag i måneden. Da stiller kapellanen opp både ved grytene og i oppvasken. Kjersti er også opptatt av gudstjenestelivet, at både høymessen og andre typer gudstjenester skal møte mennesker der de er i livet sitt, og at de kan oppleve kirken som et godt sted å være. Hun er prestedatter og gjennom faren fikk hun en god opplevelse av presteyrket. Hun har opplevd det som et kall å bli prest. Som svaksynt har Kjersti med seg erfaringer som hun ser på som en ressurs i arbeidet som prest. - Det å ikke være perfekt kan åpne opp og senke terskler. For noen kan det være lettere å snakke med meg når de vet at jeg har kjempet og ikke seilt gjennom livet. Det gir meg spesielle erfaringer og perspektiver. Det er også viktig at kirkens ansatte gjenspeiler befolkningen, sier Kjersti, som også er mangeårig KABB-medlem. Sinsen kirke er en arbeidskirke. Selve kirken er ikke særlig godt tilrettelagt med tanke på svaksynte og andre funksjonshemmede, men ellers fungerer det greit med hjelp av forstørrelsesprogram på pcen, databibel, lese-TV og lesemaskin. Det eneste hun savner er Salmer 97 i større skrift. - Kanskje KABB kan være en pådriver for å få til det, sier den løsningsorienterte og engasjerte presten. |
||||