|
|
||||
|
||||
![]() - Dere er flinke til å ta folk som de er!Eriksen, Marius Sørlie
- Dere er flinke til å ta folk som de er, sier Kathrine Lium Kyllesdal. Hun er 21 år og blind. Hun pleier å delta på KABBs ungdomsarrangementer og er begeistret for det. Kathrine synes det ikke alltid har vært like lett å være synshemmet.
Kathrine kommer opprinnelig fra Greåker i Sarpsborg. Hun var svaksynt fra fødselen av.- Jeg hadde gangsyn tidligere, forteller Kathrine. - Som barn syklet jeg i gata og fungerte bra sammen med andre. Selv om jeg brukte lese-TV, skrev jeg for hånd som barn. Å skrive er noe jeg savner.
Synet forverret seg Men synet til Kathrine forverret seg gradvis, sakte men sikkert. Hun måtte anstrenge seg mer, og hun begynte å lære seg punktskrift. - Tenåringstida var tøff, sier hun. - Plutselig måtte jeg legge om mange ting. I starten var det dårlig tilrettelagt på skolen og det ble lekser hele dagen. Jeg satt ofte til kl 12 på natta, tilføyer Kathrine. Ting tok mye lengre tid og jeg jobbet nøye, sikkert for nøye. - Jeg har heldigvis kommet meg over mye av dette, fortsetter Kathrine. - Det har jeg fordøyd i løpet av disse siste årene.Kathrine vokste opp med en blind mamma og seende pappa. Moren til Kathrine jobbet ikke etter at Kathrine ble født. - At mamma var synshemmet var bare en fordel siden jeg selv var i samme situasjon. Jeg ble imidlertid ikke så selvhjulpen når det gjaldt noen praktiske ting. Kathrine giftet seg i sommer med Bent Kyllesdal, som er svaksynt. Begge to deltar på KABBs arrangementer og det var i forbindelse med en påskeleir de traff hverandre. De bor nå i Kongsberg. - I leiligheten vår står ting på faste plasser, forteller Kathrine. - Bent lager oftest mat, i hvert fall steking og lignende. Komfyren vår har keramisk topp, noe som er utfordrende for meg. Jeg gjør heller forberedelser, så vi deler på matlagingen. Vi har ikke noe spesielt tilrettelagt kjøkkenutstyr selv om det finnes mye av det. Bent har merket komfyren noe og også vaskemaskinen, så dette går greit for meg å bruke.
Som jenter flest
Som andre jenter på hennes alder, er hun opptatt av klær og liker til tider å “shoppe”.- Jeg har mange meninger og forestillinger om hva jeg liker. Det er viktig hvordan stoffet på klærne kjennes ut og hvordan det er å ha på seg, om f.eks. buksene er høye eller lave i livet, trange eller vide ben osv. Da jeg skulle ha meg brudekjole, prøvde jeg sikkert 15 stykker! Jeg visste hvordan jeg ville ha den, bl.a. slør, slep og perler på kjolen. - Nå ville jeg også ha perler på brudebuketten, fortsetter Kathrine. - Jeg kan jo ikke se, så det var viktig for meg å ha noe jeg kunne kjenne på og at den skulle lukte godt. Før kunne jeg se farger selv om mørke farger var vanskelig. Jeg ser ingen farger nå og det savner jeg veldig, meddeler hun. Kathrine har den arvelige øyesykdommen Tapeto-retinal degenerasjon som går på netthinnen.- Jeg er nysgjerrig på om jeg bærer det arvelige. Det avgjør ikke om jeg vil ha barn. Nå ønsker jeg imidlertid ikke å få barn, ikke ennå.
En aktiv og kreativ jente
Musikk betyr mye for Kathrine. Hun har gått på musikklinje på videregående skole og hun har tatt sangtimer siden hun var 10 år. Kathrine har opptrådt mye, både i større og i mindre sammenhenger. Hun sang bl.a. i sitt eget bryllup. Da hun var 15 år, gav hun ut jule-CD’en “Ledet av en stjerne”. Den har solgt i ca. 2000 eksemplarer.- Jeg synes det er veldig gøy å synge, sier Kathrine. Jeg har sunget mest innen klassisk stil og musicals samt sunget pop-ballader. Nå holder jeg på med et musikkprosjekt i mer moderne stil. Det er spennende med nye musikalske utfordringer! Drømmen er å kunne leve av musikken! Kathrine jobber nå 2 ganger i uka på hjelpemiddelsentralen i Drammen. Dette er i forbindelse med NAV. Kathrine jobber ved sentralbordet og får telefoner fra mange ulike instanser når det gjelder hjelpemidler.- Jeg trives nå som jeg har fått tak på det, sier Kathrine. Det var litt skummelt i begynnelsen. Jeg liker å ha kontroll. Nå er jo denne jobben en slags praksis for meg. Men jeg håper å komme i en jobb uavhengig av NAV.- Ellers skriver jeg faktisk på en bok, fortsetter Kathrine. Den er snart ferdig og er på ca 300 sider. Dette er en slags psykologisk kjærlighetsroman, kanskje en typisk jentebok. Det blir spennende å se hva som kommer ut det.
Dere er flinke til å ta folk som de er!
Kathrine liker seg veldig godt på KABB. Hun har vært på leir med KABB siden hun var 8 år gammel. Hun deltok på barneleirene helt til hun var 13. Senere har hun vært på KABBs ungdomsarrangementer.I høst var Kathrine på ungdomsarrangementet ”Go for it”. Sammen med Bent og andre synshemmede ungdommer kjørte hun blant annet gokart.- Gokartkjøringen var helt topp, selv om jeg krasja litt! sier hun.Kathrine liker veldig godt fart og spenning. Hun har også prøvd strikkhopping og fallskjerm. Selv om Kathrine liker godt action, er det det sosiale på leirene som er det viktigste synes hun. - Dere kan det der med å skape en hyggelig og harmonisk atmosfære, sier Kathrine. KABBs inkluderende samhold og fleksibilitet er helt fantastisk! Dere er flinke til å ta folk som de er. Jeg snakker av erfaring når jeg påpeker at mange har mye å lære av dere som organisasjon på dette området. Det at engasjementet fra oss som medlemmer og deltakere vises gjennom et stadig økende påmeldingsantall til arrangementene deres, er et tydelig bevis på at det ikke er bare jeg som opplever det sånn! |
||||